Quetzaltenango

Hei og hopp! Naa er vi alle ihopan kommet oss over landegrensene, og endte i gaar opp i Guatemala City. bussturen tok 15 timer! I dag kçmorres dro vi videre til Quetzaltenango, en vakker by oppe paa hoyfjellsplataaet. Vi skal besoeke folkehogskolen i morgen, og moete paa kontoret til Kab'awil og slikt. Alt gaar bra med oss!

Ingrid

Buenas fra Bluefields!

Naa har vi tilbragt ca 15 dagar i denne byen upaavirket av og paavirket av det meste ogsaa kallt Bluefields.
Som noen av dere vet saa har Ingeborg V, Bente og jeg feltarbeid med hovedvekt paa kultur. Vi har i de siste ukene vert med paa treninger med en garifuna dansegruppe som heter Spirit Dancers, og vi har ogsaa intervjuet forsjellige personligheter som har mye og si for kulturen og historien til Bluefields.

Vi bor alle hos garifuna familier og fannt lett tonen med dem.
Bente bor hos aunt Loreen, som kan beskrives som ei sprudlende dame med masse humor og en god latter. Hjemme hos dem er det alltid masse familie og venner som henger, det er litt vanskelig aa finne ut hvorden denne horden av mennesker er sammensatt, men vi har bestemt oss for at alle paa en maate er soskenbarn. Utenfor huset er den en baseball bane, og det ligger ikkje saa lang i fra mitt hus.
Jeg bor hos Tracy, hun er en utrolig koslig dame som jeg har kommet kjempe godt overens med! Hun blir ofte med oss ut og er lett aa snakke med. I tilegg til tracy og datteren bor det en onkel, to brodre, kattunger, valper og kaninunger der.
Ingeborg bor tett innpaa sin familie som bestaar av Aleida og hennes to smaa nydelige jenter. Ingeborg bor et stykke borte fra oss andre, men det gaar egentlig greit, siden det finnes flere taxier enn personbilder her.

Naar det kommer til punktlighet og avtaler har vi ikke akkurat blitt positivt overrasket. Det har egentlig vert det eneste negative med denne turen.
I litt frustasjon over dette og i tillegg en trang til aa oppleve litt mer av Nicaragua reise vi lordag til Corn Island. Etter en seks timers baattur med en fullstappa baat og ubeskrivelig mye spy fra mi side kom vi endelig fram til paradis! Vi sjekket inn paa et hotell som het Silver Sand! der ble vi mott av en fyr var klippet ut av pirats of the caribbean. Vi bodde rett ved standa og naar morket sank seg tok det ikkje lang tid for det ble nakenbading paa oss.
Dagen etterpaa snorklet vi og solte oss, vi hadde en fantastisk strand helt for oss selv!
Vi reiste tilbake til Bluefields natt til i dag.

naa gruer vi oss egentlig bare til aa reise!

<3lig hilsen ida

Inga, Ingeborg E og Ingrid i PEARL LAGOON

hola amigas!
En liten oppdatering fra oss her ute paa Oest-kysten.
Vi er i paradis.
Det er en nydelig liten plass med 3500 innbyggere, ca. en time fra Bluefields med panga. Paa skolen er det sommerferie naa, men FADCANIC har organisert en slags sommerleir her med kurs i alt mulig! I dag har vi f.eks. vaert data-laerere, og vist en 10 ungdommer hvordan man bruker Google og Wikipedia.
Folkene er kjempegreie, alle tre bor i samme familie paa samme rom. Det er innlagt vann og dusj, en utrolig luksus for oss! Det er 4 unger, to av hvert slag. De er 16, 12, 10 og 6 aar. Tingene vaare faar ikke vaert i fred, f.eks. saa har ikke Inga sett iPoden paa et par dager, men det gaar greit foreloepig. Ingeborg observerte i dag morges at ungene var inne paa rommet en 3-4 ganger foer vi vaaknet tilogmed! (eldstesoennen heter Arvid forresten, samme som onkelen til Ingrid)
I dag dro pappaen vaar til Barcelona for aa jobbe paa cruiseskip i 7 maaneder. Det er visst vanlig, mange herfra som jobber paa det skipet. Han har faktisk vaert i Norge paa 17.mai!
Ellers har vi snakket litt med andre utlendinger som er her, det er 2 fra Oesterrike, og en gjeng amerikanere som dro i gaar. De jobbert med aa skaffe lesebriller til folk her. Naa har det ogsaa kommet en tannlegebrigade som skal trekke og rense tenner, men de er fra Leon, paa vestkysten av nicaragua, og snakker bare spansk.
Ellers snakker folk kreol, som er en blanding av engelsk og etlerannet. (tenk jamaica)
I morgen skal vi bli med til Pearl Keys, som er et slags dykkested midt i lagunen? tror vi. Der kan man jakte paa skolpadder (og slippe dem ut igjen), plukke oesters og mye mer. Vi gleder oss til aa faa litt farge paa midtdelen av kroppen ogsaa!

<3-lig hilsen Inga, Ingrid og Ingeborg. Maaan.

Soppeldynga

Tenkte jeg skulle legge inn linken til en annen blogg, hvor jeg har skrevet om turen til soppeldynga.
For aa lese, klikk deg inn paa: www.reisentilnicaragua.blogspot.com

-kristin-

Adios Esteli

Ja, naa er vi alle samlet i Managua igjen. Har ingenting i mot Managua, men savner Esteli. Ble alt for glad i den byen! Har naa tilbragt 2 uker paa spraakskole som var helt greit. Ble noksaa lei av skolen de siste dagene, men med mye aktiviteter etter skolen holdt vi ut. Vi besokte blant annet sigarfabrikk, natur medisin og papirresirkulering som ble oppstartet av kvinner. Vi jentene og fra tid til annen vaar "paapasser" Rommell dro ofte paa kafé og Rincon Legal om kveldene. Rincon Legal er revolusjonsbaren i byen, og ble paa mange maater vaart andre hjem i Esteli. Kjempe artig plass:)

Familien jeg bodde hos var kjempesnill. I starten var det vanskelig aa komunisere, men det kom seg raskt etter aa ha vaert paa spraakskolen ei stund. Barna i familien laerte meg ord, og jeg laerte dem engelske ord. Fikk mye god mat, og naa synes jeg gallo pinto (bonner og ris) er noe av det beste jeg kan faa til mat. Ines, vertsmamman min, serverte meg mat hver dag og vasket klaerne mine. Jeg insisterte paa aa gjore det selv (jeg gjorde det noen ganger), men er jeg paa besok saa er jeg paa besok! Foltes nesten som et hotell...

Esteli var for oss 8 som var der en by med mye liv, koselige kafeer, noe magetrobbel, dansing og hyggelige vertsfamilier for de fleste.

I morgen drar vi alle til forskjellige steder i Nicaragua, og vi er alle litt spente. Jeg, Ingrid og Ingeborg drar til Laguna de Perlas, 3 drar til Bluefields, 4 til Esteli og 6 til Rio San Juan. Blir lange bussturer og baatturer for de fleste, men de som skal til Esteli tar det ca bare 2 timer med buss. Vi gleder oss!

-Inga-

Hola!
Her i Esteli kose me oss skikkelig om dagen.. skolen e saa som saa, gaar litt opp og ner med alle, men vi holder motet oppe.
I gaar donerte me ganske mye mat og leker (ein fotball som egentlig va ein basketball, men som saa ut som ein fotball) til Hogar crea som er ett rehabiliteringshjem for gutter med rusproblemer, vi gaar mye rundt i Esteliby og titter og i gjengjeld blir glodd paa. Som dere andre er vi ofte paa kafe.
I helgen skal vi paa kino, spille billiard, gaa paa konsert og ut og danse.
Vi holder oss mest mulig aktive paa d sosiale, oss imellom iallfall. Men vi trives godt i lag med de vi er blitt kjennt med. I kvell skal vi henge med noe laerere, broren til Solveig og hans kamerater. Ingeborg folte seg ikkje saa bra i dag og droppet skolen, men hun kommer forhaapentligvis i dag.. vi skal ogsaa besoke ein koslig liten kafe i dag (omg).

Men over paa noe helt annet..
Greit nok at dagene her i Esteli gaar som smurt, men herregud for noen netter eg har!
I gaar fortalte eg jentene om at eg horte lyder fra inne i madrassen min, men siden jeg har en tendens til aa bli litt paranoid tenke jeg ikkje mer over d.. Men i gaar da jeg var godt inne i en spennende sekvens i boka mi poppet det ei mus fram fra madrassen min, ei MUS! har ikkje sovet i det heila tatt i natt.. forklarte det til dama jeg bor hos og dette er en forkortet handlingresyme;
yo tengo un raton en mi cama!
No! no raton un iguana?
Iguana? No, un raton!

etter litt vill gestikulering forstod hun d, og sa at hun skulle kjope musefeller.. hun reiste til managua i dag morges! men men jeg pakka meg inn i myggnettingen igjen og laa vettskremt med vidaapne oyner og svaeta, spydde litt ogtilslutt vanska jeg klaer!

Huset mitt er paa ein maate definisjonen av huset med det rare i.. slaaopp i ordboka og du ser et Knall gronnt hus midt paa et hjorne med gitter rundt hele.. inni finner du ei gigntisk dame du maa spasere rundt for aa komme forbi, ein liten gutt paa fire meg null respekt for privatliv, en tysker som er tysker, en papagoye som prater hyler og prater hele natten og meg..

Hjertelig hilsen Ida

Live fra Palacagüina!!!

Naa sitter vi paa internettcafe etter aa ha badet i bassenget til Hege. Det var utrolig deilig paa en dag med 30grader og etter en forferdelig slitsom tur opp paa Piedro del sopa.

Vi har ogsaa skole hver dag, men skoledagen vaar er fra 8-12. Da drar vi hjem til lunsj for vi ogsaa gaar i "byen" eller har opplegg paa skolen. Vi har laert tradisjonell nicaraguansk dans, besokt et kjeramikkverksted (hvor det bare jobbet kvinner) og vaert paa fjelltur idag. Igaar var vi forresten paa aapning av parken her i Palacagüina. Da ble vi nevnt i takketalene til blandt annet ordforeren og andre viktige personer. Dette kom paa nasjonal tv her i landet! ;)

Etter aapningen av parken var det en stor fest midt i byen paa kvelden. Vi gikk inn og ble overfalt av lokale gutter, vi danset litt, men gikk fort ut igjen. Det ble litt kleint helt edru!

Alle 8 er relativt fornoyde med huset og familien, men klassene har ikke fungert helt som onsket. Derfor har vi snakket med Anders og han har trolig fikset noen byttinger. Ingeborg Fjeldstad er med Ingrid og Hege er med Bente, disse to gruppene fungerer bra. Mens Ingeborg Vold er med Karoline og Kristin er med Marianne, disse gruppene fungerer ikke helt optimalt. Derfor har Anders provd aa faa egen laerer til Marianne, Karoline beholder sin og Ingeborg Vold og Kristin gaar sammen med Kristins laerer.

I forigaars var vi forresten paa et utsiktspunkt i byen, med fetterne til Kristin. De har ogsaa invitert oss ut paa lordag! :D

Vi har det veldig bra her! Palacagüina er en veldig koselig, men liten by. Det blir mange dager med kortspill, cola og is. (men det er ogsaa det eneste vi bruker penger paa her).

Vi syns ogsaa det er veldig rart aa bare vaere 8, savner dere masse ogsaa! :D Gleder oss til aa motes i Managua!

Hasta Luego!

-Bente, Ingeborg Fjeldstad, Ingeborg Vold og Kristin-

Ingrid i Palacaguina, 2

Hei igjen! Naa er det paa tide aa blogge, fikk nemlig ikke gaatt paa internett foer i gaarkveld, og da ble jeg helt sjokkert. Tenk at det har vaert krig i Palestina i 12 dager uten at jeg har faatt med meg noe som helst? Jeg har skjoent at Nicaragua er en mye stoerre boble en Sund Folkehoegskole. Saa naa har jeg tatt meg selv i nakken, og sitter og leser nyheter istedenfor aa sjekke hvilke bilder folk la ut paa facebook etter juleferien.

Kan fortelle at vi i Palacaguina fremdeles lever, ingen av oss er spesielt syke akkurat naa, og i dag har vi faktisk gaatt opp et sykt fjell der Daniel Angel Ortega doede i 1931. Han var hoeyt oppe i Sandinistbevegelsen, og ble skadet i et beroemt slag i Palacaguina. Saa vennene hans hjalp ha opp paa fjellet, der han doede. HVert aar drar de unge sandinistene opp hit for aa feire. turen var SYKT TUNG OG VARM, og jeg fikk maurbitt i ansiktet!

hilsen ingrid

Bilder!

Naa har vi vaert paa tur i nesten to uker, men det fooles mye mye lengre. At dere hjemme nettopp er ferdig med juleferien virkelig rart aa tenke paa. Her er det sommerferie naa til ut januar. I loopet av to uker har vi tatt hundrevis av bilder tilsammen! Her kommer noen faa for aa vise litt av det vi har gjort.

Her er vi i Managua paa vei opp til et monument, opp mot statuen av Sandino for de som er lokalkjente;) Vi satte oss for aa nyte utsikten mot utover Managua ooverst i trappen, men da kom en soldat og sa at vi ikke fikk lov aa sitte der, men vi kunne ta bilder.

Her er det lille paradiset av en foss i Esteli. Den heter Estanzuela, og ligger et godt stykke utenfor byen. Spraakskolen hadde ordnet skyss for oss hit ogsaa skulle vi gaa hjem, men det vi hadde blitt fortalt var 2km utenfor byen var absolutt mer enn det paa en smal grusvei og utrolig bratte bakker opp og ned. Derfor haiket vi hjem igjen, for det har vi jo laert paa Sund;) Det ble en tur vi ikke vil glemme! Sjaaforen kjoorte som en gris, og naar vi ble satt av sa han som var med oss fra skolen at vi ikke trengte aa takke for annet enn at vi hadde livet i behold. For min del synes jeg det var helt topp, bedre enn noen karusell jeg har proovd!

Dette bildet er fra der vi besookte bananplantasjearbeiderne og deres familier i Mangagua. Som Karoline skrev protesterer de utenfor regjeringsbygget. Der har de laget en liten by hvor de bor over 700 stykker. Alle husene er bare laget av pappesker og plastsekker o.l.

Dette er fra vulkanen! Masse rooyk og stivnet lava. Det var en enorm utsikt derifra!!!

Det var noen bilder:)

Her i Esteli gaar det som sagt bra. vi har skole hver dag fra halv ni til halv ett, saa er det hjem og spise lunsj. Paa ettermiddagene har vi vaert i byen eller hatt opplegg. Den ene dagen var v ii fossen, i gaar var vi aa besookte en organisasjon som hjelper unge gutter som har rusproblemer. Det eret hus hvor de kan komme og faa hjelp til aa bli rusfrie. Organisasjonen har flere hus i hele Mellom Amerika. Her i esteli bor det naa 18 gutter, men det varier veldig.

I dag skal vi kokkelerer og lage en rett som heter vigoron.

Hvordan er det med dere i Palacaguina!?! Vi synes vi er saa faa her, faar ikke telt lengre enn til ocho. Savner dere

-Solvei-

Hola fra Esteli

Hei og hopp!
Saa har et nytt kapittel av eventyret begynt! Her i Esteli trives vi alle 8. Vi har hatt 1.skoledag i dag. Det var ganske slitsomt, men veldig moro. I gaar da vi kom frem til skolen tok vi en test for aa kartlegge spraakferdighetene med en gang. Alle fikk nok et lite aha om hvor lite vi kan, men det skal vi gjoore noe med de to neste ukene. Etter testen kom familiene og hentet oss. Vi var veldige spente og det var med skrekkblandet fryd jeg gikk fra skolen sammen med familien. Det er vanskelig aa si hvor mange som egentlig bor i huset jeg bor i for noen kommer og gaar rett som det er. I dag tidlig spiste jeg for eksempel frokost med en mann fra USA som bor i andre etasje. Han er visst her for aa laere spansk og er med aa hjelper til i en organsisajon for kvinner. De gjenvinner og lager papir paa gamlemaaten.(dvs. med fibermasse, pressing og toorking;) )
Standaren i husene vi bor i er bedre enn hotellet i Managua, og jeg for min del synes ogsaa maten er bedre. I Huset mitt har de ogsaa varmtvann i dusjen! Tempraturen er ogsaa bedre her enn i Managua. Det er luftigere og litt kjooligere, saann at det er godt aa ha et tynt teppe over lakenposen her ogsaa, som i Palacaguina. Selv om det er rundt 100.000 innbyggere her er sentrum og byen ganske oversiktlig. det er aaser rundt hele byen saa man ser liksom en ende paa bebyggelsen.
Naa skal vi mootes for aa tusle litt rundt i byen. vi maatte dele oss for aa faa en data hver, men det er ikke noe problem for det er en internettkafe i hver gate omtrent. Men naar vi ikke har mobil saa maa avtaler holdes...Buenos tardes!

-solvei-

Ingrid i Palacaguina. del 1.

Hola Muchacha! Naa sitter jeg paa internettkafeen i Palacaguina. Alle 8 jentene er her, men det er ikke nok ledige pcer saa vi venter paa hverandre. JEg lurer faelt paa hvordan det gaar med Estelí-gruppen, og om de har det like koselig som oss! Ihvertfall som meg. Jeg bor hos en familie med 3 barn, paa 12, 17 og 21 aar. I fjor bodde en jente som heter Andrea i samme familien, og da ringer det kanskje en bjelle hos noen av dere? Ihvertfall har jeg faatt mitt eget rom, med seng og en slags kommodebenk til aa legge klaer paa. Det er utedo og utedusj og utevask, men det gaar helt fint. Temperaturen er behagelig, om natten er det noedvendig med et teppe utenpaa lakenposen for aa holde varmen. Familien min har 4 smaafugler og 3 hoens i hagen, og de begynte aa kakle kl 4.40 i morges! Heldigvis var jeg saa troett i gaar at jeg la meg kl 21.30.

I dag har vi hatt spanskundervisining i 4 timer, og etter aa ha tatt en proeve paa 15 minutter ble jeg plassert sammen emd Ingeborg Fjeldstad. Vi to skal altsaa ha samme laerer, selv om jeg aldri har hatt en spansktime i hele mitt liv og hun har hatt i 2 aar og forstaar alt sammen! Hjelp. Jaja, er helt tullete i hodet etter aa ha diskutert norsk og nicaraguansk politikk og klimaproblemer + problemer i samfunnet og kvinners situasjon. Paa spansk.

skolen er helt idyllisk, der fer forresten byen ogsaa. Vi sitter paa smaa bord utenfor smaahus og bare pjatter ivei...


Hilsen Ingrid :D

De foerste dagene i Nicaragua

Hei haa fra Managua!

Dagene har vaert veldig lange, og det foeles ut som vi har vaert her mye lenger enn vi egentlig har. Mandag var vi paa kjoepesenteret i Managua for aa kjoepe inn diverse ting vi trengte. ikke mange fine butikker aa skryte av akkurat(synes Karoline), men det passa vel egentlig ganske bra. Er jo ikke her for aa handle. Ellers saa gikk vi litt rundt i byen. Var en del smaa barn som tigget, og det var litt ubehagelig. Vil jo gjerne hjelpe dem, men hvis man gir til en maa man liksom gi til alle sammen. Vises veldig godt at vi er rike, for det er liksom ikke mange andre hvite her!! Paa kvelden var vi ute og spiste ved en restaurant som laa ved ei rundkjoering, der det var mange spillemenngrupper som spilte oenskesanger og saann.Tirsdag var badedag. Tok lokalbussen til Stillehavskysten, og bussturen var et kapittel i seg selv! skikkelig folkelig! Masse folk som sto tettere og tettere jo flere folk som kom paa, for i Nicaragua er det visst ingenting som heter fulle busser. Innimellom kom det paa folk som solgte smaakjeks, vann paa pose og is, og mannen jeg satt ved siden av spanderte en liten vannis paa meg:) Skulle vel kanskje vaert motsatt men.. Stranda vi kom til var kjempefin. Lang strand, lite folk og friske boelger!

Godt nyttaar! Vi hadde en veldig eksotisk nyttaarsfeiring. Paa dagen dro vi til Masaya, en halvtime utenfor Managua. Foerst saa vi paa en vulkan som var aktiv, masse roeyk saa vi ikke kunne se bunnen av krateret. Kult!! Naturen rundt var ogsaa helt fantastisk! Etterpaa dro vi ned til byen hvor det var et marked med masse fint, med trearbeider, hengekoeyer og masse fargerike stoffer. Jeg kjoepte hengekoeye!
Selve nyttaarsaften tilbragte vi paa en restaurant med dansegulv. Det var litt kjedelig aa ikke feire vanlig nyttaarsfeiring, men det ble en god erstatning. Det var en god del raketter her, men vi hoerte dessverre mer enn vi saa. Moroa ble i stedet no greier som vi snurra paa saa det ble lyd, og det syntes entusiastiske norske jenter var kjempegoey!

I dag maatte vi staa opp tidlig, og vaere klare til aa gaa ut halv ni paa morningen. Vi skulle besoeke en organisasjon som holder til ved regjeringsbyggene i byen. Medlemmene og familiene deres protesterer mot et sproeytemiddel som ble brukt paa bananplantasjer og som har gjort mange syke, bl.a sterilitet og kreft. Sproeytemiddelet ble foerst produsert til USA, men der ble det forbudt etter hvert som de fant ut at det var giftig. Restene av det som allerede var produsert, ble da sendt til land som det "ikke var saa farlig med", blant dem Nicaragua. Organisasjonsmedlemmene og familiene teller ca 700, og de bor ganske kummerlig, med hustak av svartsekker osv. Men de har altsaa valgt aa bo der for aa faa oppmerksomhet rundt saken sin. Vi ble tatt imot med aapne armer, og fikk hoere hvordan situasjonen deres var. Etterpaa fikk vi ta masse bilder, og lekte gjemsel, sura og spilte fotball med ungene der. Kjempesoete!I morgen drar vi paa spraakskole, saa da splittes klassen. Mi gruppe drar til Esteli, en by med ca 70 000 innbyggere(mener jeg aa huske), mens den andre gruppa skal til et mindre sted som heter Palacaguina. Det blir litt trist aa dra fra hverandre, for vi er virkelig blitt bedre kjent bare paa de faa dagene vi har vaert her. Men ser fram til aa laere spansk da!!

-Karoline N. H